Jon
Aalborg
På teksten denne uken
11.
søndag i
treenighetstiden – Søndag 21. august 2022
1 Mos 21,9–13
Isak og trellkvinnens sønn
Rom 8,1–4.14–18
Livet i Ånden
Joh 8,31–36
Virkelig fri
Liturgisk
farge:
grønn
DAGEN
KIRKEÅRSTID
OG
-DAG
(Sitert fra kantor Peter Vang i Nordreisa sokn, hentet fra
«Salmeverktøyet»)
Vi
er
i overgangen fra første til andre del av
treenighetstiden. Første del
handler om livet i Guds skaperverk, relasjoner,
samfunn, familie og arbeidsliv,
andre del om livet i menigheten og kirkens liv.
Prekentekstene i de tre rekkene
er “som en høne samler kyllingene”, “Jesus helbreder
på sabbaten” og “... får
Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”. I
lesetekstene finner vi
bl.a. de ti bud (2. rekke) og historien om Abraham,
Isak og slavekvinnens sønn
(3. rekke).
DAGENS BØNN
Gud,
vår
frigjører, du løser oss fra syndens og dødens makt. Vi
ber deg: Fri oss fra
egenrådighet, så vi overgir oss til friheten i din
Sønn Jesus Kristus, vår
Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet
til evighet. Amen.
TEKSTENE
PREKENTEKSTEN,
Joh,
15,13-17
Jesu
opptreden i disse kapitlene skjer i sammenheng med
Tabernakelfesten, som er en
meget viktig jødisk høytid. Prekenteksten står i en
lang rekke av taler og
appeller fra Jesus i den anledning. Den går gjennom
hele kapitel 7 og 8, som
svært gjerne kan leses i sammenheng som en del av
forberedelsene til dagen.
Merk da at fortellingen om kvinnen som ble grepet i
ekteskapsbrudd (7,53-8,11)
ikke har stått her opprinnelig. Hopp gjerne over den
her slik at sammenhengen
blir tydeligere.
Noe
av det mest karakteristiske ved det fjerde evangeliets
teologiske budskap
finnes tydeligst i disse kapitlene. Det handler om at
de jødiske festivalene
får sin mening og fullbyrdelse i og med Jesu virke, og
om at Jesus virkelig er
«on a mission from God»: den inkarnerte Sønnen opptrer
og taler på vegne av
Far, til og for verden. Disse kapitlene viser det
svært tydelig.
Merknad
Uttrykket
«jødene» hos Johannes kan og bør helst leses som
«judeerne», i betydning
«lederskapet i Jerusalem». Det er en lang og lite
ærerik historie i
kristenheten å bruke Johannes’ ofte sterke ord om
«jødene» som ammunisjon for
antisemittisme. Men når Jesus skal unnslippe «jødene»,
drar han til Galilea,
hvor folk selvsagt også er jøder. Det er ikke
trosfellene sine han vil
unnslippe og som han taler hardt om, men de religiøse
og politiske lederne i
Jerusalem, som han utfordrer og som føler seg truet av
ham.
Tekstene,
hver
for seg og sammen
Tekstene
denne gangen og i denne rekken henger godt sammen.
GT-teksten, en av dem som
omhandler Hagar, snakker om slavekvinnens sønn som
skal bli opphav til et stort
folk som også har Abraham som stamfar (og dermed
frie).
Epistelen
fra Romerbrevet er satt sammen av avsnitt fra to
kapitler, og er sånn sett noe
spesiell. Det første avsnittet er fra starten av Rom
8: «Åndens lov som gir
liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og
dødens lov.» Det andre er
fra Rom 4: «Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
[…] Men er vi barn, er
vi også arvinger.» Sterke tekster om frihet,
verdsetting og barnekår.
Evangelietekstens
grunnbegrep er også «frihet» (se under). Tekstene
bygger opp om hverandre og
henger godt sammen. Det bør være mulig å bruke denne
sammenhengen i
prekenarbeidet.
Sentrale
ord og
eksegetiske poenger i perikopen
Ordene
som har med «frihet» å gjøre: ἐλευθερώσει (vil gjøre
dere fri, indikativ; v.
32), ἐλεύθεροι (frie, m.pl.; v33, 36), ἐλευθερώσῃ
(kan/vil gjøre dere fri,
konjunktiv; v36). Hele perikopens kjerneord!
Ἰουδαίους:
Se innledningen til bruken av ordet «jøder» hos
Johannes. Om det gjelder her,
er usikkert, men sannsynlig. Jesu omgivelser var jo
jødiske. Disiplene hans var
jøder. Familien hans var jøder. Naboene var jøder.
Hvem er da de som benevnes særskilt
med uttrykket «jødene som var kommet til tro på ham»?
Det kan neppe være alle
som har trodd på ham, men noen spesielle. Det kan være
lederne i Juda-stammen
spesifikt, eller mer generelt det religiøst-politiske
lederskapet i Jerusalem.
TIL
PREKENEN
På
dette tidspunktet i prekenarbeidet tenker jeg å
arbeide sammen tema fra alle
tekstene ut fra strukturen i salmen som er foreslått
etter preken, nr 737
«Herre, du vandrer forsoningens vei»:
Herre, du vandrer forsoningens vei, ... Gi du oss vilje å gå
den!
Herre, du viser oss frihetens vei, ... Gi du oss vilje å gå
den!
Herre, du vandrer forbrødringens vei, ... Gi du oss vilje å
gå den!
Herre, du viser oss himmelens vei,
... gi du oss vilje å gå den!
Temaet
forsoning kan brukes på individuelt eller
samfunnsmessig plan, eventuelt
også politisk. Midtøsten-konflikten er et tema det er
lett å komme inn på,
særlig i lys av GT-teksten, men også i lys av
Johannes’ problematiske bruk av
uttrykket «jødene» og ikke minst den senere bruken av
det.
Det
er svært nærliggende å snakke om frihet; det
kan være både frihet fra
synd, frihet fra undertrykkelse (slavekvinnen som blir
opphav til et fritt
folk), og frihet til å bli Guds barn.
Temaet
forbrødring kan utarbeides videre på mange
måter, avhengig av kontekst.
Isak og Ismael, solidaritet med undertrykte, med de
som lever under andre kår
enn oss, med de som kommer etter...
Til
slutt er det jo himmelens vei vi snakker om:
frihet, forbrødring og
forsoning, «her og hisset». Det sentrale er at Jesus,
Guds sønn gjennom å dele
våre kår, gjør også sine kår til våre: vi blir
invitert inn i guddommens
gjensidige, overstrømmende kjærlighet i og med at vi
nå er Jesu søsken og at
han, vår bror, også er Guds sønn, Han som «sitter ved
Faderens høyre hånd». Da
er vi alle søsken, vi er like for Gud, og vi er frie –
også her! Jeg lar
utbroderingen av det være opp til den enkelte.
Lykke
til med prekenarbeidet!
SALMEFORSLAG
Beregnet på gudstjeneste med dåp, mange familier og barn.
Stor takk til Thröstur Eiriksson, kantor i Høvik,
for det meste.
Inngangssalme
440 «Kom, kom og hør et gledens ord»
Kyrie
976:3
Gloria
«Syng for Herren» + 240 «Måne og sol»
Dåpssalme 591 «Det skjer et under i verden»
Mellom lesn.
325 «Som når et barn»
Halleluja + Preken
Salme etter preken
737 «Herre du vandrer forsoningens vei»
Alt.:
316 «Nu vil jeg sjunga om
modersvingen» *)
Salme f. nattverden
608 «Når vi deler det brød»
Salme u. nattverden
564 «Som barn i ditt hus»
Slutningssalme
432 «Vi
syng med takk og glede»
*)
Denne passer tematisk bedre til tekstene i rekke I,
men i en type
familiegudstjeneste som her, kan den være et godt valg
likevel.
Forfatter
Jon Aalborg
Menighetsprest (vikar) i Høvik fra
15.08.22
jaalborg@me.com
|
